"Jeg er en påfugl" : En studie om krysskulturell ungdom og et tiltak

I denne undersøkelsen blir det spurt hva som kan gjøres for å bedre velferden blant krysskulturelle barn og unge og deres familier, samt hvordan Norge kan dra nytte av potensialet i sin flerkulturelle befolkning. I den anledning er et tiltak kalt FLEXid undersøkt. Dette er et tilbud til unge mennesker med en krysskulturell oppvekst. Undersøkelsens empiri utgjør ni intervjuer med tidligere kursdeltakere, samt samtaler med fem foreldre. Studien tar et ressursperspektiv med utgangspunkt i «community»-psykologien og Antonovskys begrep opplevelse av mening. Også Hausers resilenstenkning og feltet positiv ungdomsutvikling anvendes. Her ses mennesket først og fremst i lys av sitt potensiale – ikke i lys av sine begrensninger. Det ble utført en tematisk analyse der deltakernes erfaringer med- og personlige endringer som følge av FLEXid ble systematisert og tolket. Analysens viser at FLEXid har vært av dyptgripende betydning for deltakerne. Selv om informantene vektla ulike aspekter, var erfaringene med kurset udelt positive. FLEXid har, slik det uttrykkes av informantene, ført til mer kunnskap, større selvinnsikt og økt toleranse. Undersøkelsen viser også hvor viktig anerkjennelse og fellesskap er. Også på hjemmebane har kurset ført til endringer. For mange har kommunikasjonen og relasjonen til foreldrene blitt bedre, men det finnes et ubrukt potensial i ytterligere å involvere foreldrene. Undersøkelsen viser hvor viktig det er å ha nettopp foreldrene med på «laget», slik at ungdommene opplever støtte og forståelse med hensyn til de utfordringer og ressurser en krysskulturell oppvekst fører med seg